om humørsvingninger

Menneskets sinn er en rar ting... Når du føler deg helt nede, kan noe så enkelt som en skinnende ting eller en enkel melodi få deg i godt humør igjen... Det er omtrent slik dagen min har vært, varierende, alt avhengig av de forskjellige hendelser jeg har gjennomgått i løpet av dagens lille (fritidsproblem av et) eventyr... jeg har vært på skidag, det har jeg... jeg har blitt sliten, tørst, irritert på at personen foran meg er så treig, deprimert, lettet (da jeg _endelig_ fant noe drikkbart fjellvann^^), lykkelig (jeg kom hjem i ett helt stykke!), melankolsk, kort sagt: dagen har vært varierende, akkurat slik en dag bør være... la oss håpe andre fremtidige dager blir noe det samme (ergo de bør ikke bli noe det samme, da jeg vil ha de varierte... huff... nå la jeg det for vanskelig...).

anyways, folkens, lev livet og nyt de forskjellige variasjonene, for det er slik som utgjør innholdet av et vellykket liv. (og ja, selv om denne innføringen lød veldig avsluttende, vil jeg fortsette å blogge... er ikke så kjip at jeg gir meg nå...)

kort om antiklimaks (ut ifra egne erfaringer)

Joda. Så satt man her, etter en vellykka siste konsert med grease-gjengen på Åkra og føler en usedvanlig tomhet innerst inni seg selv... Det at en halvårsperiode med blod,svette, falske tårer/latter, synging, dansing og drama omsider er forbi er på en måte... Ganske urovekkende.. Hva skal jeg nå gjør på hver onsdag fremover? Hvordan i all verden skal jeg opprettholde den sosiale tonen med den kjekke, sosiale, underholdende og usedvanlig originale gjengen fra de forskjellige delene av karmøy? Alt jeg nå sitter igjen med er et unødvendig stort banner med et bilde av meg og den kvinnelige hovedrollen(sandy), en forsikring om at vi kommer til å ha en feiring en eller annen gang i fremtiden,og min ellers kjedelige hverdag... jaja... da har jeg i det minste en ekstra ting å mimre over den dag jeg blir gammel, og forhåpentligvis får jeg en redigert film fra de kjekke medelevene mine på vardafjell, også?? (hint, hint...)