BUGSY MALONE - en innføring i antiklimaksets tilstedeværelse

Det er en god stund siden jeg har skriblet noe ned her. Strengt tatt er min oppdateringsfrekvens så laber og mine blogginnlegg såpasse innholdsrike at jeg igrunn kunne kalle denne bloggen noe annet enn "en gamers fritidsproblemer". Om den het "en gamers tilfeldige og veldig ufrekvente innfall" eller bare "innfall" for den saks skyld, ville det passe meget mye bedre enn det gjør nå.

Uansett - dette er, noe som dere mer oppvakte allerede har oppdaget, nok en post om antiklimakset, dette pussige og ikke så altfor artige fenomenet som faller over oss skuespillere/sangere når vi er ferdige med en halvårsperiode med konserter/forestillinger/whatnot. Jeg kan si følgende om antiklimaks: livet mitt hadde vært mye bedre uten dem. Det er bare synd at for å bli kvitt antiklimakset, må jeg bli kvitt alle disse forestillingene og musikalene jeg er med på. Om du kjenner meg godt nok, vet du nok at musikk og drama er livet mitt. Jeg kan ikke forestille meg et liv der jeg ikke driver med musikk eller drama. Det virker bare for trist til å være sant.

"Vent nå litt" tenker kanskje de som møter meg på en daglig eller ukentlig basis nå. "Har ikke han sagt tidligere at det bare er stress og kav med musikaler og sånt?" Om noen av dere lesere tenker dette, vil jeg svare på følgende måte: jo, det er mye mas med oppsetning av musikal-arrangementer, og til tider kan jeg snakke om det som om det var verdens verste drittjobb, men det er fordi det er en så stor del av livet mitt at jeg ser mer på det som en jobb, et arbeid, en livsmåte, enn bare en fritidsaktivitet. Ja, der sa jeg det. musikaler, musikk og drama er livet mitt. Det er bare pussig at jeg innser det nå, en dag etter den siste fremføringen av musikalen bugsy malone.

Jeg vil ikke gå i detaljer på hvordan noe så banalt som en musikaloppsetning kan påvirke et liv så kraftig. Akkurat det er noe jeg føler er strengt personlig. om du kjenner meg godt nok, kan det være jeg forteller deg det en dag, men ikke i dag.

Jeg tror jeg skal omdøpe denne bloggen, og kanskje skrive litt mer i den. Det er så mye som går resten av verden, inkludert meg, rett forbi. Kanskje en liten bloggeperiode kan rette opp på dette?

Au revoir.