Oh, hi there! Fancy seeing you around!

To år senere: Oi, jeg hadde visst en blogg her, ja... #kremt# Hmmm... update?

Så, uansett (prøver veldig forgjeves å overse fakta a han har ignorert bloggen sin i godt over to år.) Mye har skjedd. Jeg regner strengt tatt med at dette blogginnlegget sklir forbi folks oppmerksomhet og bare blir lagt her som en slags statement. Jeg oppdaterer ikke denne bloggen mer (well, duh, herp derp), men i det minste kan jeg nå oppsummere denne perioden med at jeg gikk fra å være en smånevrotisk og selvmotsigende tenåring til å være en ikke fullt så nevrotisk og selvfornektende særing.

Jeg synger nå i et hardrockband med navnet Nostalgia Incorporation (kort Nostalgia Inc.) og vi har hatt noen jobber, og skal spille inn noen låter fremover og forhåpentligvis også spille en hel del ute i Haugesund(hvis du har lyst til å lese mer om bandet eller høre noen av de låtene vi har tatt opp demoer på, link kommer her.). Jeg har Søkt meg inn på (og møter forhåpentligvis opptakskravene på opptaksprøven) Faglærer musikk ved HSH Avdeling: Stord.

Hmmja.. Tror det holder.. Regner egentlig med at de få (den ene) som faktisk følger med på bloggen min vet dette fra før, men oversikt er det nå greit å ha uansett. Det kan være jeg blogger litt her og der, men det blir isåfall mer for min egen del en noe annet. Kanskje jeg hiver ut shout-outs om band-events, men å legge de ut her blir mindre shout-outs enn det blir whisperpolitelyinaclosedroomwhilegentlycoughing-outs.

Snakkes (muligens når jeg har tid og gidder)!

long time no see (oppvåkning vol. 1)

Det er en god stund siden sist jeg skreiv her, og av alle ting sitter jeg nå og skriver på bloggen min i rommet mitt på et engelsk hotell, med en hel del bekjente og fire tyskere rundt meg. Ettersom kveldens hendelser ikke kan beskrives med stort annet enn en enkel rapport.

Erik planlegger nå å spy på tyskerene for å få de ut av rommet, og samtlige, utenom undertegnende er redde for at kveldens rominspeksjon ikke akkurat går direkte bra pga fire overflødige tyskere og et par for mange glassflasker. Et par mellomfornøyde lærere har akkurat entret rommet, og ser nå ut til å ha stor lyst til å snu og returnere til pubben de mest sannsynligvis har kost seg i tidligere. Tyskerene har nå forsvunnet, og en lettet Erik snakker åpent om hvorvidt "den blå døra" eksisterer, snus og hvorvidt tyskerene er snustyver.Han begynner å spille kjerringa med staven på "iPhone"-en til Andreas. Lærerene begynner tydeligvis å bli lettere lei av den manglende disiplinen og den ikke akkurat intelligente dialogen som blir fritt henslengt i det klamme hotellrommet. De forlater stedet og undertegnede er lei av å rapportere hver enkelthendelse.

Jeg innser nå at dette blogginnlegget er heller lite informativt, uoversiktlig og generelt av en veldig lav standard, men man må jo begynne et sted, right?


...right?