Sult.

...Med ett ble det sendt et par millioner elektriske impulser til hjernen, for deretter å bli besvart med en sjokkbølge av tilsvarende impulser. De gikk samlet mot målet: magemusklene. Små støt tvang musklene til å trekke seg sammen, og det begynte mer og mer å likne på smerte.. Det var lenge siden sist, nå.. Lenge siden sist påfylling. Den til da svake følelsen begynte å bevege seg mer mot en krampeaktig desperasjon. Smerten vekte opp gamle følelser. Ja, det virket nesten som om et helt nytt og hittil ukjent instinkt hadde våknet opp. Rett i fra "det-et" kom det en impuls så sterk at man skulle tro det var bare "det-et" igjen av mennesket. Det som tidligere var et tenkende og omtenksomt sinn, hadde nå kun en ting i hodet. En ting som stadig ble forsterket og tvang frem stadige uttrykk for desperasjon. Denne tanken, denne besettelsen dreide seg kun om en ting... En enkel ting... Det dreide seg om noe så enkelt som mat.